"Selamat jalan Bali"

OI. Jeg skal straks hjem! Tror det gikk opp for meg her i går når jeg for siste gang var å hentet klærne mine på Su and Su laundry. Jeg sa adjø, ga den snille, snille vaskedama 100 000 rupies, hun fikk tårer i øynene, og det fikk også jeg. Tida har gått like fort som når lynvingen er i aksjon, eller som når et knekkebrød med kaviar konsumeres. Altså, det har gått fort. Men dog, så sitter jeg her og ser på bilder fra den første tida, og det føles ut som en evighet siden. Det har vært tre fine måneder, fylt med mange nye opplevelser i bagasjen. En god del skole, men man kan også si mye ferie. Reiselysten har ikke akkurat blitt noe mindre, mens det har derimot bankkontoen. Hjemlengselen har dukket opp, men det har også nye venner. Uansett, topplokket har fått besøk av tusenvis av nye minner som kommer til å være lagret der en god stund framover. Bali kommer til å bli savnet og jeg kommer til å savne;
Alle de blide og gode (små) menneskene. Ringe roomservice. Nye venner. Å ha stranden like utafor døra. 30 + grader. Manikyr eller massasje til under 50 lappen. Shingkei Spa. Å sitte i senga og prek skit og le så jeg grynter OG gråter. Spille beachvolley. Spille kort. Alltid bli møtt med et stort smil og; ”Heeei Astriiiiid” på Su and Su laundry. Kjøre scooter. De kloke og flinke foreleserne våre, Espen, Vegard og Sigmund. Synge Lion King med den største innlevelsen. Australia. Surfe. Fishumor’n. Arak attack. Jogge på stranden i solnedgang. CafèLuwak, og de søte små damene som kan navnet til alle 250 studentene. At ALT er billig. Og mye mer.



But still, så merker man også etter å ha vært her i 3 og 1 ½ måned at Bali også har sine små feil og mangler, og at Norge på mange måter er the place to be! Og det som ikke kommer til å bli så veldig savnet er blant annet; Trafikken. Ustabilt og fantastisk tregt nett. At alle jobber i første gir, og at selv om de er 50 stk på en butikk så jobber de fortsatt tregere om 1 skulle gjort samme jobben hjemme. Latter’n te nabon. ”You have small money?” Og hver gang har du kun store penger. At man aldri kan få gå i fred uten at noen sier; hvor skaal do, eller hey, ”transport”?!?, alltid etterfulgt med en ”kjøre et ratt” gestikulering. Løshundene. Balinesisk musikk- og dans for den saks skyld. Konstant være redd for småkryp. Høre ”housekeeping” og hard banking på døra kl 8 om morgenen. 10 000 myggstikk. Tuting. ”You waant massassse?”. Svette bare man går ut døra, eller rører en finger eller to.



Jeg har kjent at den siste uka, så har hjemlengselen kommet krypende, det begynner å gå opp for oss at vi faktisk straks skal hjem til gode gamle Norge og alt som er så savnet. Senga mi. Familie. Venner. Kjøre bil. Sitte på ”limmon”. Magneten. Oskars. Norsk mat. Gå i kjøleskapet bare for å se. Lage mat. Se på tv. Barnehagen. Norsk valuta og luftfuktighet. 3t. Spinning. Lese aviser og Se og hør. Og rett og slett drive dank på trøndersk vis. Aah e gleer me, jeg velger å tro på dette utsagnet:

“No one realizes how beautiful it is to travel until he comes home and rests his head on his old, familiar pillow.” - Lin Yutang



Men som mange sier, det er så godt å komme hjem, men etter 1 uke, så lengter du allerede tilbake til varmere strøk og gode minner. Jeg tviler ikke på at det kommer til å skje her også, men når man savner noe betyr det at det er elsket. Og ”d e ikkje å skjimstast tå”. That var that. Takk for turen, og følget, den har vært fin. Batman skal nå pakke kofferten, prøve å få plass til alt og så si ”Selamat jalan” til Bali. Det blir litt trist, meen snakkes i Norge folks!



Forresten. You can’t stop the beat- heller ikke på Bali.
Therima kasih – sama sama. Over og ut, peace.

"Dæ, ekkeeelt"

Ferdig med første eksamen. Treningslære. Godt! Tror det gikk helt greit, målet er ikke å få A, men å stå siden alt jeg trenger er å ikke stå i gjeld til lånekassa! Har en eksamen igjen, praktisk eksamen i aktivitetslære, jeg skal opp på søndag av alle dager, og imorgen får jeg vite i hva, spanande! Vi krysser fingrene for enten volley eller fotball. Og etterpå tar jeg faktisk sumarferie! Å du lykksalige :D Det blir sweet. Og jaggu står jeg på Værnes om akkurat to uker, det skal også bli sweet. Men først skal vi tanne, kose vårrs, drikka mere og nyte de siste dagene på Gudenes øy. Hiv og hoi, over og ut, saluuut!



Denne er til deg Påsan. Tusen takk for finast brevet, det varmer en Batman/Batgirl's hjerte, som forresten også hilser til folket. Også til deg Mons, snart blir det "Cause you can't stop the motion of the ocean or the sun in the sky" og nye oppdrag.

"Geelong. Det var et skilt dere skulle følge, og det var Geeelong!"

Jeg har vært i Australia! Og Malayisa, OG på Gili. For en påske a dere! Det var ikke mye appelsin, kvikk lunsj, ski og påskestemning for denne jenta, men derimot storbyliv, roadtrip, hostelliv ”jugsfyll” ,snorkling , og en kjempe fin tur med gode venner.

Som tidligere nevnt fikk påskeferien en brå start. Fredagsmorgen var ikke no’ skøy, når mine to roomies gikk ut døra med sine to pakkede kofferter, mens jeg enda lå i senga. Vemodig, men det gikk over. For jeg og Sigurd dro –på Gateway’s regning vel og merke, til den bitte lille øya Gili, som ligger et lite stykke unna Bali. Der var det god stemning, avslappende liv, null biler, magic mushrooms hvor enn du snudde på hodet, og koselige hotellansatte. Siden vi fikk plass på et hotell (les: stusslig bungalow) lengst unna på øya(les igjen: 2 km unna sentrum), var vi nødt til å leie oss sykler, siden det eneste transportmidlet var en meget ubehagelig og skummel hest og kjerretur. Bortsett fra sykling, ble det bittelitt tanning, alkohol, snorkling i et fantastisk fint hav, volley med lokale boys, der jeg var høyere enn samtlige, enda litt mer alkohol, for enkelte -litt mushroom, litt for mange arak attack, og ellers bare chill. Gili var gøitt!



På tirsdagsmorgen dro jeg og Sigurd videre på vår ferd. Skulle vi også endelig få oppleve Melbourne, og Australia? Jajamennsann! Natt til onsdag var vi endelig framme, til et sted som føltes ufattelig langt unna. Var vanskelig å få sove den natta, siden jeg ikke hadde sett enkelte på hele 4 dager, hallo vi må jo ”preek”.

Dagen derpå var det rett på turisttur, og en god gammeldags roadtrip. Vi hadde undersøkt litt før vi dro, og da kom vi over ”Great Ocean Road”, som ikke skulle være så alt for langt unna Melbourne. Vi leide oss to biler, pakket sekkene og dro av sted. På ”roaden” fulgte det med vakker natur, mange kenguruskilt- men dog ingen ekte kenguru i sikte, mange latterkuler og til slutt ”De tolv apostlene”. De apostlene er noe som jeg og resten ikke kommer til å glemme så lett, det er kanskje noe av det vakreste jeg har sett, noen gang. Jeg tenkte på deg mamma, du som er så glad i havet, det hadde virkelig vært noe for deg! Vi fikk med oss solnedgangen, og etter det var det på tide å finne oss et krypinn hvor vi kunne tilbringe natten. Det fant vi! En flott flott leilighet for 7 personer i en liten by, det var kjempe digg. Vi bestilte oss pizza, spilte mafia og fikk vite litt flere opplysninger om hverandre, enn hva vi egentlig behøver å vite.



Vi kom oss hjem fra roadtrip, og nå var det på tide å se litt av byen. Melbourne er en veldig fin storby, med mye å by på. Blant annet Crown Casino, noe som våre kjære pojker ble riktig så glade i. Kanskje spesielt Sigurd, siden han klarte å dra i land en god del australske ”dulls” på poker. Vi jentene gjorde som vi alltid har gjort, dra på shopping. Det ble ikke å ta av som på Bali, siden prisene så og si var norske. Apropo norsk, kan man også si om luftfuktigheten og tempen, noe som virkelig ikke var å forakte. Det var faktisk godt å fryse igjen, og krøllene var long gone ooh yeah. Trikk er heller ikke noe å skjimstast tå, i alle fall ikke når den er gratis. Så derfor satt jeg og Hege like så gjerne 1 time, og fikk sett enda mer av byen, og ”preek” litt mer. Det var ikke ekkelt.

Australia var rett og slett kos med stor K , og hostellivet var heller ikke så aller verst. Selv om vi fikk ufrivillige følger av både noen fra Argentina og Colombia. Men reisen tok slutt, og vi måtte hjem. Før vi dro heelt hjem, stoppet vi innom Malaysia og Kuala Lumpur. De andre rakk å se byen når de dro nedover, mens jeg og Sigurd hadde enda ikke fått sett byen. Derfor dro vi, og Kari Anne etter mye om og men inn til byen – med tog og jaggu fikk vi sett denne ”sky-skraper byen” vi også!



Påskeferien tok slutt, og det ble en pangstart på mandag, rett på studentstyrte timer. Huff huff og atter huff, det er kun 1 uke igjen til treningslæreeksamen. Og i morgen er det min tur til å ha studenstyrt time i fotball, med føring og vending som tema. Kult? Nei. De neste to ukene blir inte kuul, men man må igjennom det. Og jeg skal ikke akkurat påstå at studentlivet har vært så veldig hardt her på Bali. Men etter eksamen blir det chill i en uke, og så er det straka vegen hjem , noe som jeg ser litt fram til.

Håper dere har hatt en fin påske alle sammen. Det har i alle fall jeg! Sjallabajs godtfolk.

Møggeløggel.

JAJA FOLKENS! Det jeg så gjerne skulle ha meddelt med dere nå, er at jeg er så heldig å få reise til Australia i morgen. Meeen,. change of plans da sjø. Når man er i Bali, må man bare skjønne at alt tar lengre tid og stress er et ord som ikke finnes i deres vokabular. Jeg tror de lever med samme motto som mexicanere; Mañana mañana.

Dagen begynte så fint, med å våkne opp til overskrifter som; 3-1 til Chelsea over Liverpool, og 2-1 til RBK med kun 10 mann. Men dagen skulle ikke bli så rosenrød. Det har seg slik at igår skulle vi til administrasjonen i Gateway å hente ut passene våre, for pass må man jo selvfølgelig ha når man skal ute å reise. Enkel sak tenkte vi, den gang ei for de lå enda på immigrasjonskontoret, ventende på å få det forlengede visumet stemplet på den ene siden sin. Er det ikke bare å hente de på immigrasjonskontoret da, tenker dere nå? Nei nei nei, for på 9 april er det nemlig valg her på Bali, og da er vist alle kontorer og skoler stengt, på fredag er det enda en helligdag, og lørdag og søndag er generellt stengte dager. Så dere som er flinke til å regne, har da nå funnet ut før denne setningen tar slutt at vi ikke kan hente ut passene våre før mandag! Ja det er èn sak. Den andre er at noen i Gateway klarte å fiske fram tre pass fra imm. kontoret, altså Hege, Karra og Maria sitt. Mens mitt og Sigurd sitt var tydeligvis vanskelig å finne fram. Så da blir det store endringer i reiseplanene våre. De med pass reiser til Kuala Lumpur og Australia imorgen, mens jeg og Sigurd har fått gratis tur, som et plaster på såret av Gateway til øyen Gili sammen med en del andre studenter i helgen, og bestilt nye billetter til Melbourne på tirsdag. Det er 4 dager mindre å oppleve Australia på det. Jeg kan ikke huske iløpet av mitt 20-årende liv, at jeg har vært så sint noen gang. Tårene trillet og frustrasjonen var stor. Men alt ordner seg til slutt, og tur blir det- bare ikke akkurat som planlagt.

Jeg og Sigurd har ihvertfall ikke planer om å surne, og planen er å ta Gili med storm! Det skal vist være gode tanning, og snorklemuligheter der har vi hørt. Og endelig får jeg bruk for malariabtablettene jeg har gått å knasket på, FLOTT!!!

Bilds kommer vel kanskje, HVIS vi får passene våre på mandag og ikke flyet vårt blir kanselert eller styrter over ett eller annet hav. Med den flasken vi har hatt i det siste, skal man virkelig ikke se bort i fra det. Håper dere har en fin påske hjemme, så skal vi se om påsken vår blir litt som vi har tenkt.



Slenger med noen bilder som faktisk er litt kos, som surfekonkurranse, soloppgang fra stranda kl. 6 om morgenen og to søte sovende engler.

Cause you're my everything.

Jeg har verdens beste pappa, og verdens beste venn! Etter tredje forsøk på posthuset, tusen omveier og 2 nye fiender var endelig pakkene hos MEG!
Pappa er en knupp, og hadde puttet litt forskjellig godt oppi den 10 kg tunge pakken. 5 kaviar(MIX vel og merke), 5 sinkeost, 5 leverpostei, 2 smørbukkposer, 1 M pose, 2 melkesjokolader, 6 dobbelpakker knekkebrød og sist, men ikke minst hele 4 brunostpakker. ME LIKE :D Alt dette kommer jeg til å leve leeenge på. Jeg er for evig takknemlig. Men moroa stoppet ikke der, min kjære By hadde også sendt nedover en liten hilsen, men den hilsen var ikke liten. En selvlaget film, med musikk er virkelig ikke å forakte. Tårene trillet og latteren var på plass. Det kom et lite savn i mitt hjerte, og det fikk meg til å tenke på hjem og gode minner. Derfor begynte jeg å titte litt på de få, men dog herlige bildene jeg har på min nye pc, og fant fram noen som er jätte fine, med jätte fine mensch på. Picasa har blit min nye venn, og dermed måtte det en liten fotomontasje til. (Tips: Hvis du trykker på bildet, så kommer det på ny side og blir større)



Ellers går dagene sin vante gang, og vi har bare 1 uke igjen av ordinær undervisning. Akkurat nå har vi besøk av forelser Espen Tønnesen som lærer oss om styrke, spenst og hurtighetstrening. En meget artig fyr, som aldri klarer og lære seg navn. Etterpå skal vi ha studentstyrte timer, og plutselig så er det eksamen.
Halleluja hvor fort tiden går. Men før den tid er det påske som står for tur, og neste fredag, altså den 10 april drar vi hele gjengen; jeg, Hege, Maria, Karra, Sigurd, Øystein og Anders til Malaysia og Australia! Satser på at det blir pretty knæll. Fikk forresten prøvd oss på den australske dialekten forrige helg, på Bali er det litt av hvert man kan møte på en pub. Topp d.

Og hvis dere lurer, som jeg selvfølgelig vet at dere gjør, så kan jeg opplyse om at jeg har det bra, brunfargen er på vei og det er ingen parasitter i min kropp-så vidt jeg vet. Men hadde en skrekkopplevelse her om dagen, og den var grusom. Som noen av dere kanskje vet har jeg en meget stor fobi mot edderkopper, og generellt krypdyr. Det er det verste jeg vet, og jeg kommer aldri til å forstå hvorfor Gud skapte disse skapningene, for de gjør ingen nytte, annet enn å se stygg ut. Uansett, jeg var sulten og skulle spise litt kjeks, kjeks spiste jeg, kanskje tre-fire stk. Når jeg skulle til å nedi posen etter den femte, kjente jeg noe som ikke kjentes ut som kjeks, men heller rettet mot noe som kan kalles gummiaktig. Hm tenkte jeg så, dette var rart. Jeg tror før hjernen og nervesystemet klarte å reagere, fant jeg ut at det så absolutt ikke var en kjeks, men en firfisle! 1 sek og et høyt hyl etterpå var jeg i senga til Hege, og der satt jeg 1 time før jeg turte å røre på meg. Ubehagelig.

I dag er det akkurat 2 måneder siden vi sto på Værnes og vinket farvel til vår kjære familie, og venner. 1 1/2 måned gjenstår, og jeg kjenner jeg gleder meg til å komme hjem, men samtidig vil jeg også leve dette livet litt til, for jeg får det aldri igjen.

Peace out, hadeemm.



Har lite å gjøre, og tror vi er ultrakule med solbriller. Oh yeah.

"D ekkje å skjimstast tå d"

Litt bilds fra rafting, safari, monkeyforest og fra en dag vi var på den lekre
stranden Padang Padang .Og så er jeg så heldig å blitt introdusert for bilderedigeringsprogrammet Picasa av vår kjære "lørenskoger"- Øystein. Det viste seg å være riktig så spenstig, kjempe topp!

”Hati-Hati! Sjå litj apa der å da!”

”Happy new year!” Hø? Hva skjer her nå? Nå tenker dere sikkert at denne skribenten må ha fått seg en kokosnøtt eller to i knotten, og virkelig tatt feil av årstider, dato og alt som er. Meen ”HE-HE” neeida. For i følge den balinesiske kalenderen er det i mars måned festtid for hinduene her på Bali, deriblandt feiring av det nye året. Dette innebærer at i løpet av to uker, er det ulike dager med sermonier og fest. Den viktigste av dem alle, ”Nyepi” er på torsdag og da er vi alle nødt til å holde oss inne på hotellet, all fysisk aktivitet er forbudt, ingen trafikk på veiene og flyplassene blir stengt. Ideen bak dette er at ”onde ånder” og demoner ikke lenger skal finne mennesker på Bali og i skuffelse også stikke fra øya. Jaja, det skal bli spennende å se hva vi skal finne på den dagen, planen foreløpig er farging av hår, se sesong 5 av Sopranos , et lite dykk i den 3. Stieg Larsson boka og kanskje lese til denne eksamenen som faktisk bare er litt over 1 måned unna. ”Kult”. Jeg har ikke hatt eksamen på ett år, kan det ikke bare forbli slik, takk?

Siste gang jeg blogget følte jeg det var lite og melde, mens denne gangen har skuta snudd. Kort oppsumert så har jeg i løpet av den siste uken vært i dyrepark der jeg fikk klappe en tiger (wææ), hatt en orangutang i fanget, vandret i monkeyforest med 1000 ville aper omkring meg, fått raftet i jungelen, surfet, vært til skredderen og sagt hadet til vår venn Høidalen. For en herlig uke a dere!

Uka har også vært ganske ordinær, med undervisning i fotball, yoga og volley. Og ja nå er det offisielt-jeg er en bølle. Jeg mener ikke noe vondt med det, men når det gjelder generelt idrett og sport skal jeg innrømme at både temperamentet og tydeligvis klørne kommer fram. Det fikk Karra Karlsen merke på kroppen. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke hender i fotball. Også Høidalen fikk merke bøllinga mi, etter å ha fått en ball i hodet. Syntes han måtte lære seg at man aldri kan føle seg for trygg på en sandvolleyballbane!



Vi har fått merke at Bali, og Kuta er et shoppingmekka uten sidestykket, og det å bevege seg i gatene er farlig for bankkontoen. Her om dagen stakk også jeg og Karra innom Yanoko, som er en skredder. Han skal ha ca 100 kr for en skreddersydd kjole, og det er vanskelig å komme unna. Dermed endte jeg opp med å bestille meg 3 stk, så på fredag skal vi få se resultatet-storspeint! Vi har også funnet ut at for å oppnå alt det vi har tenkt å gjøre her nede, er vi nødt til å sette oss MÅL. Og jaggu det funker, når vi først går inn for det. Og det ene målet var å karre seg til Kuta Beach og surfe igjen. Jeg og Karra dro fredag formiddag etter skolen, og endelig var vi tilbake på bølgene igjen. Kan ikke fatte og begripe hvorfor vi ikke gjør dette mer ofte, for det er utrolig fett (som er et mye brukt ord blant folk fra Østlandet).



Senere den fredagen var det også duket for fest, samling for alle studiesentrene på Bali (Gateway, Go Study og Kulturakademiet), og en fotballturnering mellom disse studiesentrene. Alle stilte opp i finstasen, og festen var satt til en meget fin plass og en eller annen klubb som begynner på C. Mange viktige mennesker i dress møtte opp, og jeg mener bestemt at han ene var den norske ambassadøren i Indonesia. Fotballturnering og konkurranse er ikke å forakte, og jeg har heller ikke noe i mot at vi vinner hele pakka! Pokal blir det når motsanden ikke er den største og når vi har en verdaling som scorer mål. På kvelden fikk vi også servert et forrykende dragshow med han ene fra Great Garlic Girls, det var fabulous!





På lørdag dro jeg, Kari Anne, Maria, Eli, Sigurd, Øystein og Anders på en liten roadtrip. Vi hadde leid oss privatsjåfør som var disponibel for oss hele dagen. Dette kostet oss kun ca 40 kr hver, jajamensann! Mr. Gusti, privatsjåføren, kjørte oss først til en dyrepark. Der fikk vi oppleve alle verdens dyr, være ordentlig turist og etterpå avkjøle oss i water-parken. Ca 3 timer etterpå, kjørte Gusti oss videre til den lille byen Ubud og til ”Monkey Forest”. I den skogen krydde det av ville aper, og kom du med en banan var det meget stor fare for å få besøk av en liten ape. Artig opplevelse. Siden vi startet dagen kl 11, ble det dessverre ikke mer tid til å oppleve noe særlig mer, så Gusti kjørte oss hjem. Men lørdagen ble kjempe topp den, med god stemning, Aqua på høytalerne, masse is, drømmer om ulike størrelser og fint vær. Moro å få sett og opplevd litt mer av øya enn bare Jimbaran og Kuta.







Og i dag, altså søndag har vi vært så heldige å fått vært med på rafting!! Ja, jeg slenger faktisk med to utropstegn, fordi det var fantastisk gøy. Rafting i Sjåk, med 10ende kan ikke kalles rafting i motsetning til dette. Fantastisk flott natur, jungellandskap så langt øyet kan se, fossefall og ”tarzantau” hengende over deg. Strykene var akkurat så store at du ble passe redd, men samtidig fant det spennende. På et sted var det mulighet for å hoppe uti elva og bade, jeg og Hege tok sats og hoppet uti. Der fløt vi som om vi skulle ha ligget i dødehavet, og strømmen var så sterk at det var ikke vist i å prøve seg på sculling eller annen form for svømmetak. Det kom en del latterkuler der vi lå i en elv, midt i jungelen. Det siste på ruten var å ned det bratteste stupet, som var en vrikelig verdig avslutning på den 2 timer lange ”elvepromenaden”.

Det har virkelig vært en fin uke, og jeg håper også at neste uke blir like fin, for jeg venter nemlig på hele TO pakker fra Norge, henholdsvis fra pappa og min kompanjong/favoritt. Mulig det lokale postkontoret får seg en liten visitt i morgen.
Hadde en del bilder denne gangen, så det kommer en liten update i nærmeste fremtid med noen fine bilder fra raftinga og også noen flere fra dyreparken osv. Take care :)